Fire Salmer (Edvard Grieg): Difference between revisions

From ChoralWiki
Jump to navigation Jump to search
(Created page with "==Music files== {{Legend}} *{{subst:NewWork1}} {{CPDLno|29022}} [{{filepath:Grieg_allfour_condensed.pdf}} {{pdf}}] {{Editor|Peter Kaplan|2013-05-04}}{{ScoreInfo|Letter|32|60...")
 
Line 23: Line 23:


==Original text and translations==
==Original text and translations==
{{NoText}}
==Original text and translations==
 
{{Text|2|Norwegian|Greek}}
<poem>
Hvad est du dog skjön,
Ja skjön, ja skjön.
Du allerlifligste Guds Sön!
O du min Sulamit, Sulamit,
Ja mit, ja mit,
Alt hvad jeg har er også dit.
 
Min Ven, du est min,
Ja min, ja min;
Så lad mig altid være din!
Ja vist, evig vist,
Ja vist, ja vist!
Du min skal blive her og hist.
 
Men tænk, jeg er her,
Ja her, ja her,
Iblandt så mange dragne Sværd!
O så kom, Due! kom Due!
Ja, kom, ja, kom!
I Klippens rif er Ro og Rum.
</poem>
 
 
<poem>
Guds Sön har gjort mig fri
Fra Satans Tyrrani,
Fra Synde-Stand,
Fra Lovens-Band,
Fra Dødens Skræk og Helved-Brand.
Min Goel lagde sig
Imellem Gud og mig,
Sig undergav
Min Syndestraf,
Til Marter, Død och Grav.
Det var den Kjærlighed til mig,
Som er så ubegribelig;
Så god,
Imod
En Ond fra Top til Rod:
Der ingen Ting var til Behag,
Undtagen den forbudne Smag,
Med Mund og Hånd,
Ja Sjæl og Ånd
I Fjendens Lænke-Bånd.
 
Nu er jeg Gud i Vold,
Trods Slangen tusind-fold!
Lad ham kun stå
Og se mig gå
Med Friheds Purpur-Klædning på.
Hvad gjör det godt i Bryst,
At fölge Jesu Röst
På Sandheds Sti,
Alt Ondt forbi.
Til Himlens Sorgenfri!
Lad Verden sig ei bilde ind
Endnu engang at få mig blind,
Nej, nej
Den Vej
Til Pölen går jeg ej,
Nej, jeg er kjöbt for dyre til
At prøve syndens Lykke-Spil;
Jeg blæser ad
Den Lokke-Mad,
Og ser til Himlen glad.
Nu er jeg Gud i Vold.
 
Mit Hjerte i mig ler,
Når jeg min Grav beser,
Ei Blomster-Dal,
Ei Fyrste-Sal
Så tryg en Seng mig vise skal.
Min Död er Færgemand
Til Livets faste Land,
Gud zebaot,
Hans eget Slot,
Ja! Det er evig godt.
Er Vinden her skjönt tidt imod,
At spæge lidt det kåde Blod,
Al Kur
Er sur
For mennesklig Natur;
Den gjör dog let,
Som Rå og Hind,
Det derudi forsögte Sind,
Ja, Korsets Hegn
Er just det Tegn
Til Friheds rette Egn.
Guds Sön har gjort mig fri.
</poem>
 
<poem>
Jesus Kristus er opfaren
over alle engleskare
Himlen indgangen,
og tog så fængslet fangen,
''Kyrie eleison!''
 
Herre Jesus, vi takke dig,
for dine Velgerninger slig,
Som du beteede
os til stor Tröst og Glæde,
''Kyrie eleison!''
 
Nu vi prise din Himmelgang,
med idel Englefryd og Sang.
Din Lov vi sjunge
med Hjerte, Mund og Tunge.
''Kyrie eleison!''
</poem>
 
<poem>
 
I Himmelen, i Himmelen,
hvor Gud, vor Herre bor,
hvor saligt did at komme hen,
hvor er den Glæde stor.
For evig, evig skal vi der
se Gud i Lyset, som han er,
se Herren Zebaot.
 
Og Legemet, og Legemet
som lagdes bort i Muld,
det vorder alt så skinnende,
ja som det skjære Guld.
Og ved af ingen Vunde mer
mens Åsyn det til Åsyn ser
Gud Herren Zebaot.
 
Og Sjælen får sin Prydelse,
den Krone, som er sagt,
færdighedens Brudekrans,
og så den hvide Dragt.
O Gud, hvad Lyst at være dig nær,
at se i Lyset som du er
dig, Herren Zebaot.
</poem>
 
 


[[Category:Sheet music]]
[[Category:Sheet music]]
[[Category:Romantic music]]
[[Category:Romantic music]]

Revision as of 01:13, 4 May 2013

Music files

L E G E N D Disclaimer How to download
ICON SOURCE
File details.gif File details
Question.gif Help


CPDL #29022:  Icon_pdf.gif 
Editor: Peter Kaplan (submitted 2013-05-04).   Score information: Letter, 32 pages, 5.94 MB   Copyright: CPDL
Edition notes:

General Information

Title: Fire Salmer
Composer: Edvard Grieg

Number of voices: 4vv   Voicing: SATB with Baritone Solo

Soloists: Choral bass solo
Genre: SacredAnthem

Language: Norwegian
Instruments: a cappella
Published: 1906

Description: For mixed choir with Baritone solo. (2nd movement requires a 4-way men's split.)


Original text and translations

Original text and translations

Norwegian.png Norwegian and Greek.png Greek text

Hvad est du dog skjön,
Ja skjön, ja skjön.
Du allerlifligste Guds Sön!
O du min Sulamit, Sulamit,
Ja mit, ja mit,
Alt hvad jeg har er også dit.

Min Ven, du est min,
Ja min, ja min;
Så lad mig altid være din!
Ja vist, evig vist,
Ja vist, ja vist!
Du min skal blive her og hist.

Men tænk, jeg er her,
Ja her, ja her,
Iblandt så mange dragne Sværd!
O så kom, Due! kom Due!
Ja, kom, ja, kom!
I Klippens rif er Ro og Rum.


Guds Sön har gjort mig fri
Fra Satans Tyrrani,
Fra Synde-Stand,
Fra Lovens-Band,
Fra Dødens Skræk og Helved-Brand.
Min Goel lagde sig
Imellem Gud og mig,
Sig undergav
Min Syndestraf,
Til Marter, Død och Grav.
Det var den Kjærlighed til mig,
Som er så ubegribelig;
Så god,
Imod
En Ond fra Top til Rod:
Der ingen Ting var til Behag,
Undtagen den forbudne Smag,
Med Mund og Hånd,
Ja Sjæl og Ånd
I Fjendens Lænke-Bånd.

Nu er jeg Gud i Vold,
Trods Slangen tusind-fold!
Lad ham kun stå
Og se mig gå
Med Friheds Purpur-Klædning på.
Hvad gjör det godt i Bryst,
At fölge Jesu Röst
På Sandheds Sti,
Alt Ondt forbi.
Til Himlens Sorgenfri!
Lad Verden sig ei bilde ind
Endnu engang at få mig blind,
Nej, nej
Den Vej
Til Pölen går jeg ej,
Nej, jeg er kjöbt for dyre til
At prøve syndens Lykke-Spil;
Jeg blæser ad
Den Lokke-Mad,
Og ser til Himlen glad.
Nu er jeg Gud i Vold.

Mit Hjerte i mig ler,
Når jeg min Grav beser,
Ei Blomster-Dal,
Ei Fyrste-Sal
Så tryg en Seng mig vise skal.
Min Död er Færgemand
Til Livets faste Land,
Gud zebaot,
Hans eget Slot,
Ja! Det er evig godt.
Er Vinden her skjönt tidt imod,
At spæge lidt det kåde Blod,
Al Kur
Er sur
For mennesklig Natur;
Den gjör dog let,
Som Rå og Hind,
Det derudi forsögte Sind,
Ja, Korsets Hegn
Er just det Tegn
Til Friheds rette Egn.
Guds Sön har gjort mig fri.

Jesus Kristus er opfaren
over alle engleskare
Himlen indgangen,
og tog så fængslet fangen,
Kyrie eleison!

Herre Jesus, vi takke dig,
for dine Velgerninger slig,
Som du beteede
os til stor Tröst og Glæde,
Kyrie eleison!

Nu vi prise din Himmelgang,
med idel Englefryd og Sang.
Din Lov vi sjunge
med Hjerte, Mund og Tunge.
Kyrie eleison!


I Himmelen, i Himmelen,
hvor Gud, vor Herre bor,
hvor saligt did at komme hen,
hvor er den Glæde stor.
For evig, evig skal vi der
se Gud i Lyset, som han er,
se Herren Zebaot.

Og Legemet, og Legemet
som lagdes bort i Muld,
det vorder alt så skinnende,
ja som det skjære Guld.
Og ved af ingen Vunde mer
mens Åsyn det til Åsyn ser
Gud Herren Zebaot.

Og Sjælen får sin Prydelse,
den Krone, som er sagt,
færdighedens Brudekrans,
og så den hvide Dragt.
O Gud, hvad Lyst at være dig nær,
at se i Lyset som du er
dig, Herren Zebaot.